I dag har jeg lest gjennom mailene vi sendte til hverandre da jeg var i Australia. Jeg smiler og ler, og feller mange mange tårer mens jeg leser. Vi skriver så mye tull, og så mye fint, og jeg savner de lange mailene i innboksen.

I en av mailene skriver vi om reklame. Jeg savner å dele reklamer med deg. Å fortelle om en dårlig jeg har sett, eller de fine som vi måtte søke opp og se på YouTube om og om igjen. Vi snakket mye om reklamene, og jeg så på det fra avsender og mottaker sin side mens du så på det var en kunstnerisk og kreativ side. Jeg elsket den sammensetningen. Leser i mailen om da vi snakket om Sony Bravia reklamen.  Jeg ble alltid så fascinert over måten du fikk meg til å se ting på en ny måte. Små detaljer som fanget øyet ditt, måten du tok tak i en helhet, del for del, for å se på sammensetningen. Dine observasjoner ga meg tilskudd, mange overraskelser og en tålmodighet til å la inntrykkene trekke inn. Du hadde så mange fine evner.

Sangen i reklamen (Jose Gonzales – Heartbeat)  kommer alltid til å minne om deg.

Takk for mange fine samtaler, kreative innslag og din evne til å tilføye noe godt i alt du gjorde og sa.

Kari-Anne

Sony Bravia reklame:

Making of: