Jeg kunne ønske det var annerledes.  Jeg kunne ønske jeg kunne forandre på slik som det er nå, sånn at det ble mer sånn som det var før. Det er så mange ting som er ufattelige, urettferdige, og vonde å tenke på. Så ofte jeg kunne ønske du bare “er”.. på  den måten nå slik at jeg kunne ringe deg fra Rio, eller kjøpe Havaianas til deg som jeg kunne sendt hjem til bursdagen din. Ønsker at det som skjedde ikke hadde skjedd. Mye jeg ønsker, og mye jeg vil vri og vende på. Og jeg tenker på deg_hele_tiden. 

Men egentlig gjør det ingen forskjell. Jeg føler jeg sparer opp til magisk kraft. Sånn som man ser på barne-tv. Og kanskje hvis jeg sparer lenge nok, eller tenker på den og den måten lenge nok, eller kanskje styrer alt jeg har av energi så finnes det en magisk kraft uti verdensrommet som kan forandre på dette. Og kanskje hvis jeg kniper øynene hardt nok igjen, eller tenker så hardt at det føles som om minnekortet i hodet mitt er over kapasiteten sin sånn at en skjult makt beveger seg mellom stjernene. Ja, kanskje da…

Men egentlig har ingenting av de “kraft” og “energi” og “super-prøver-tenke-hardt-nok-for-da-vil-noe-skje”…de har ingen betydning når alt kommer ned til den ene tingen som jeg egentlig bare vil.

For det jeg vil mest av alt, eller egentlig det jeg bare vil er at du skal være her, nå.