Kl 19 norsk tid ble det tent mange mange lys for deg i Norge, Mexico, Australia og New Zeland. Vi tente lys for deg her paa stranden i Mexico og mange stoppet opp og saa hjertet med navnet ditt i.

Jeg savner deg saann Ingvild, jeg savner aa snakke fort med hemmelig spraak, og godheten din og ditt store hjerte og din aapenhet mot andre mennesker. Nysgjerrigheten din, kreativiteten din og alle de fine tingene som minner meg om deg. Jeg savner at du kaller meg gamling fordi jeg er ett aar eldre og de syke grimasene dine og latteren din. Jeg er saa glad i deg.

Gratulerer med dagen Ingvild.

Gratulera med dagen verdens beste Ingvild.

-For alltid din venn, Alexandra-

DE BESTE

Døden kan flamme som kornmo;
klarere ser vi enn før
hvert liv i dens hvite smerte:
det er de beste som dør.

De sterke, de rene av hjertet
som ville og våget mest;
rolige tok de avskjed,
en etter en gikk de vest.

De levende styrer verden,
en flokk blir alltid igjen,
de uunnværlige flinke,
livets nestbeste menn.

De beste blir myrdet i fengslet,
sopt vekk av kuler og sjø.
De beste blir aldri vår fremtid.
De beste har nok med å dø.

Slik hedrer vi dem, med avmakt,
med all den tomhet vi vet,
men da har vi sveket de beste,
forrådt dem med bitterhet.

De vil ikke sørges til døde,
men leve i mot og tro.
Bare i dristige hjerter
strømmer de falnes blod.

Er ikke hver som har kjent dem
mer rik enn de døde var –
for menn har hatt dem som venner
og barn har hatt dem til far.

De øket det livet de gikk fra.
De spøker i nye menn.
På deres grav skal skrives:
De beste blir alltid igjen.

Nordahl Greig.

Men egentlig gjør det ingen forskjell. Jeg føler jeg sparer opp til magisk kraft. Sånn som man ser på barne-tv. Og kanskje hvis jeg sparer lenge nok, eller tenker på den og den måten lenge nok, eller kanskje styrer alt jeg har av energi så finnes det en magisk kraft uti verdensrommet som kan forandre på dette. Og kanskje hvis jeg kniper øynene hardt nok igjen, eller tenker så hardt at det føles som om minnekortet i hodet mitt er over kapasiteten sin sånn at en skjult makt beveger seg mellom stjernene. Ja, kanskje da…

Men egentlig har ingenting av de “kraft” og “energi” og “super-prøver-tenke-hardt-nok-for-da-vil-noe-skje”…de har ingen betydning når alt kommer ned til den ene tingen som jeg egentlig bare vil.

For det jeg vil mest av alt, eller egentlig det jeg bare vil er at du skal være her, nå.

Jeg ser grønnfargen din overalt. På skiltene på motorveien. Den friske, litt kremete grønnfargen dekker skiltene og jeg snur meg når vi kjører forbi dem. Og i naturen er grønnfargen overalt. Den er ikke sånn som i Norge. Her er grønnfargen akkurat lik den du likte aller best.  Og på klærne i butikken er den overalt.  Til og med vannflasken med bobler har grønnfargen din på etiketten. Og på Havaianasene i butikken. Jeg står og holder på de og tenker på deg mens jeg klemmer de inntil meg. Og jeg må stoppe opp og se på fargen når den dukker opp, og så får jeg mange gode minner og jeg tenker på deg. Og jeg er bestemt på at det er den fineste fargen av alle farger.

Jeg tenker på deg hver dag, og hver gang jeg ser fargen din dukker et nytt minne opp. Små ting som får meg til å smile, til å savne og til å tenke. Men de små tingene er de beste, og det er de som betyr veldig veldig mye for meg. Og du er med meg overalt.

står å vente på bussen, lyst å ringa noen, deg…e aleina heima, lyst å ringa noen, deg… kjede meg på skulen og lesesalen etter alle har gått, lyst å ringa noen, deg…e på leilighetsjakt, e kjempe spent heile tie og har lyst å ringa noen, deg!D e heilt sjuukt at du e vekke, aldri får eg snakka me deg noen gong igjen, og da suuge max! MAX!

stavanger e no ganske så normalt, om ikkje mye bedre.. kjekke søte nye venna, endelig valgt et studie eg like og ein god kjærast, eg har da jo ellers ganske bra. Men e ikkje da samme uten deg, å vita at du ikkje e når eg trenge deg e heilt jævli. Eg har for all del mange andre supre, e ikkje synd i meg, men eg savne deg. E g gjer da Ingvild, kvar dag.

*Gir deg verdens beste klem så lenge som du aldri har fått ein før*

uber glad i deg <3<3<3

Gunni

Om tre dager reiser jeg ut på en stor tur. Og du er grunnen til at jeg reiser. Du fikk meg alltid til å se ting på en ny måte, du vekket nysgjerrigheten min og livslysten. Gjennom deg har jeg lært mye, og det beriker livet mitt hver dag. Jeg kommer fortsatt til å tenke på deg, og savne deg hver dag på turen. Men jeg kommer også til å takke deg for at du fristet med historier fra din og Gunni sin tur, for at du inspirerte og for at du har gitt meg egenskapen til å tørre å ta en utfordring, satse og leve livet slik som du gjorde. Takk.

Kari-Anne

Me var ute på park i går, og eg snakka med mange personar som snakka om deg – du har satt spor i så mange, og alle – absolutt alle seie så masse fint om deg! Eg savne ditt vakre vesen! <3

God jul, søtaste Ingvild!

Åshild

nyttår blir endå rarare… nyttår uten deg.. uten tlf kl 12 viss me ikkje va sammen..me kom på et mystisk vis alltid fram til kvarandre. sjøl om eg berre kan huska ein nyttår siden me blei kjent at me ikkje var sammen. detta blir den andre. eg grue meg. har lyst opp på hytto mi..som me va i fjor.. d va så super koselig! blir nok ikkje da samme..men eg vil opp dit.. litt vekk fra alt maset, men me gode venna, god mat og deg i tankane. skal tenna mange stjerneskudd for deg <3

blir ein veldig veldig rar jul og nyttår detta. Eg savne deg heilt ubeskriveli  og e så glad i deg <3

tusen klemma Gunni <3

<3<3

I en av mailene skriver vi om reklame. Jeg savner å dele reklamer med deg. Å fortelle om en dårlig jeg har sett, eller de fine som vi måtte søke opp og se på YouTube om og om igjen. Vi snakket mye om reklamene, og jeg så på det fra avsender og mottaker sin side mens du så på det var en kunstnerisk og kreativ side. Jeg elsket den sammensetningen. Leser i mailen om da vi snakket om Sony Bravia reklamen.  Jeg ble alltid så fascinert over måten du fikk meg til å se ting på en ny måte. Små detaljer som fanget øyet ditt, måten du tok tak i en helhet, del for del, for å se på sammensetningen. Dine observasjoner ga meg tilskudd, mange overraskelser og en tålmodighet til å la inntrykkene trekke inn. Du hadde så mange fine evner.

Sangen i reklamen (Jose Gonzales – Heartbeat)  kommer alltid til å minne om deg.

Takk for mange fine samtaler, kreative innslag og din evne til å tilføye noe godt i alt du gjorde og sa.

Kari-Anne

Sony Bravia reklame:

Making of:

Du var heilt fantastisk. Ein god ven og samboar.

I fjor i juni var alt klart. Me skulle flytte saman i Finnegårdsgaten, som raskt adopterte namnet frå Fosswinckelsgate og blei VillaVosseKulla 2. Du var så glad for at alt gjekk i boks, og at me tre andre kunne flytte inn saman med deg. Eg hugsar at Mari, Marie, eg og deg sette oss inn i eit lite rom hos Kirsten og skreiv under kontrakta seint på kvelden/natta under Ekstremsportveko. I Bergen reiv me ned alt som var igjen frå dei andre som hadde flytta ut. Gjorde leiligheten om til vår heim.

Eg har alltid beundra den kreative eigenskapen din. Det at du kunne sette deg ned og trylle fram dei finaste og morsomaste ting. Sjølv om du kanskje ikkje var heilt fornøgd var det alltid godt nok. Eg hugsar god når du skulle teikne bøllefrø. Eg satt i senga di, du satt ved skrivepulten og teikna små, rare vesen. Eg teikna òg. Og me lo. For mine teikningar var på nivå med ein 3. klassing. Latterkrampe. Små hikst for å hive etter pusten. Pause for å kunne samle seg igjen og fortsette med arbeidet.

Eg savner deg kvar dag, eg tenker på deg heile tida. Eg skulle ha ønskt at eg skulle reise opp på Rokne til deg på veslejuleaften og gi deg julegave. Ei julegave du ivrig ville ha tatt i mot, og straks begynt å kneppa på. Gjetta kva som var inni, for så å sjå spørrande på meg for å sjå tegn til avsløring om det du gjetta var riktig. Det blir ikkje det same i år..   Ikkje utan deg!

<3

Åshild